Hvilke fordeler kan vi få med økt bevissthet og studieteknikker? Hvor mye har motivasjon og si?

Denne uken har vi i faget digital markedsføring vært gjennom litt om delingsøkonomi og viktigheten av tillit. Vi har også vært innom en del studieteknikker og erfaringer delt av vår foreleser. Så i dag skal jeg snakke om tankene mine rundt det å være bevisst på studieteknikken sin og hvilke fordeler det kan gi.

Alle studenter har sin egen studieteknikk som de føler passer dere best. Det er ikke nødvendigvis sant. Mens noen noterer ord for ord under forelesning er det andre som skriver ned stikkord. Noen liker å repetere forelesningen og andre går sammen i grupper å stiller spørsmål til hverandre. Uansett, så tenker alltid eleven selv at den studieteknikken de i dag bruker, er det som fungerer for dere best, for det har funket til nå. ¨Why fix something that is not broken?¨ Akkurat det utsagnet bruker jeg å stille meg bak 10/10 ganger. Men etter å ha vært i forelesning og hørt på en del studieteknikker, så har jeg skjønt at det går an å optimalisere læringsutbytte, ved å gjøre noen små justeringer i hvordan å lære.

Samskriving var en studieteknikk vi ble presentert som fikk meg til å tenke litt. Det er noe jeg har gjort før sammen med gruppen min, under hjemmeeksamen. Men det er ikke noe jeg har tenkt over som en studieteknikk. Det å skrive ned tanker og notater rundt en forelesning i felles dokument med flere i gruppen, hvor du da får innsyn og andre perspektiver på hvordan andre oppfattet hva som ble sagt eller skrevet om i forelesning er jo gull verdt. Det kan jo tenkes til at noen har fått med seg noe viktig under en forelesning, som du kanskje ikke fikk med deg. Da er det jo veldig gunstig din vei at det blir notert ned i et felles ark som du har tilgang til å kan lese.

Jeg personlig har egentlig aldri hatt en studieteknikk som jeg føler har fungert bedre for meg kontra en annen. Jeg varierer veldig fra fag til fag og har ikke helt funnet ut av hvordan jeg lærer best mulig. Føler jeg at jeg har fulgt godt med under semesteret og er stødig i faget, kan det være at jeg ikke leser like mye inn mot eventuelt eksamen. Er jeg derimot usikker, kan det være at jeg sitter 8-10 timer hver dag i noen uker å leser repetitivt i faget. Jeg har aldri vært noe særlig til å ta notater under forelesning heller, men kanskje mer at jeg skriver ned for meg selv etter forelesning hva jeg har lært. Ofte kan det være at jeg heller ikke skriver det ned. Men tar en runde med meg selv og tankene mine om læringsutbyttet mitt rundt den gitte forelesningen.

En ting jeg vet av erfaring nå er hvert fall at jeg lærer mye bedre av fysisk undervisning, kontra zoom. Og ikke nødvendigvis at læringen isolert sett skjer digitalt. Men mer på motivasjonen min av å vite at jeg kan se opptaket av forelesningen når som helst. Det gjør meg og sikkert mange andre veldig tiltaksløse. Du går rundt med en tanke om at ¨Det er ikke så farlig å droppe den forelesningen, for jeg kan bare se den senere.¨ Min erfaring med dette er at ¨Senere¨ blir til at jeg plutselig henger 3-4 forelesninger bak skjema. Og hvis jeg først er i forelesning, så behandler jeg ikke forelesningen riktig nok. Det blir ofte at jeg står opp 5-10 minutter før den starter, hvor jeg da ikke har våknet ordentlig opp å følger dårlig med.

Jeg vil konkludere med at for min egen del og for mange andre er den viktigste studieteknikken kanskje ikke akkurat bare studieteknikken i seg selv isolert. Men mer på hvilken motivasjon man har til faget og sitt eget læringsutbytte. Hva gjør at du vil ta tak i deg selv og møte opp riktig? Være forberedt til forelesning og gjøre de tingene under forelesning du til vanlig ville gjort, som har fungert tidligere. Finn ut av disse tingene, så vil studieteknikken du velger etter det ha en bedre effekt på arbeidet ditt.

  • Paolos Debesay

2 kommentarer

  1. Veldig spennende innlegg, med mange gode refleksjoner!

    Du har god oppbygging av tekst, hvilket er med på å løfte helhetsinntrykket av innlegget ditt. Jeg liker også at du har valgt en litt annerledes overskrift, som fanger leserens oppmerksomhet 🙂

    Noe å tenke over til neste gang er at underoverskrifter vil gi bedre struktur. Det gir leseren et overblikk hva innlegget faktisk handler om. Her kunne du eksempelvis strukturert innlegget med å bruke underoverskrifter for ulike teknikker. Med tanke på at du har en spennende tittel, samt en god innledning, kan det være lurt med noen godbiter underveis for at leseren skal lese alt du har å by på.

    Jeg vil også kommentere viktigheten av å bruke kilder, både i innhold, og bilder.

    For kilder er, som med andre faglige tekster, veldig viktig. Skriver du et sitat, eller kommer med en veldig bastant påstand, så bør det kildes i løpende tekst. Utenom dette er det viktigst at alle kilder samles i en oppsummerende liste i slutten av innlegget. Når du viser til kilder vil du også understreke at det du sier faktisk er sant, som vil være med på å øke din troverdighet overfor leseren.

    Det er også viktig å kilde når du bruker bilder som ikke er dine egne, helst i liten tekst rett under, gjerne med beskrivelse dersom det er relevant. Tenk også over at man ikke kan hente bilder fra hvor som helst på nett, men at det finnes sider du finner bilder som er gratis å bruke (feks. Unsplash). Dersom du ønsker å finne ut mer om dette, kan du lese om åndsverkloven og bruken av bilder fra nett. Men en enkel huskeregel er å bruke gratistjenester som Unsplash, og alltid kreditere fotograf av ren høflighet.

    Bra jobba! Jeg gleder meg til å følge deg videre 😀

Legg igjen en kommentar til Nahum Tesfu Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *