Hvordan fungerer Vipps?

I dag skal jeg ta for meg Vipps som en digital plattformtjeneste. For å forstå vipps bedre, skal jeg først fortelle litt om hva en digital plattformtjeneste er.

Digital plattformtjeneste

En digital plattform er mer en forretningsmodell enn en teknologi. Det digitale plattformer gjør er å skape verdier for kundene og fasiliterer transaksjoner for dem. Det kan være mellom to eller flere privatpersoner eller leverandør og forburker. Netflix, amazon, facebook og apple er alle digitale plattformer. Dette er de mest verdifulle selskapene i verden. Alle disse plattformene skaper verdi for kundene deres på ulike sett.

Slik ser layouten til vipps ut når du først kommer inn i appen. FOTO: Paolos privat.

Historien om Vipps

I 2015 ble appen vipps lansert gjennom DnB for at deres kunder kunne sende penger til hverandre på en enkel og rask måte, uten å måtte logge inn i nettbank. Det vekket selvfølgelig oppsikt hos flere banker, som fort skjønte at DnB hadde lansert en helt genial app. De fleste bankene hoppet derfor på appen, slik at nå kunne alle sende penger på kryss og tvers av banker til hvem de vil med vipps. Etterhvert som vipps vokste, ble den applikasjonen også utviklet. I dag kan man betale regninger, betale direkte med vipps i butikkene og bruke det som kasse til et utsalgssted. Med alle disse betalingsløsningene har vipps vokst til å bli en av de ledende digitale plattformene i Norge.

Appen har utviklet seg veldig mye siden 2015, og sammen med utviklingen til smarttelefoner har vipps fulgt med og tatt nytte av f.eks. Face-ID som innlogging mulighet. Appen er også veldig brukervennlig og noe helt annet enn nettbank, som kan være litt mer av en utfordring for noen. Fra du logger inn i appen, er du veldig få tastetrykk/touches fra å betale en regning eller sende penger til en venn.

Vipps privat og vipps som bedrift

Vipps kan deles opp i to kategorier. Du har vipps som privatkunde hvor du kan sende penger til andre privatpersoner, hvor du da heller ikke betaler noen transaksjonskostnad. Forskjellen mellom privatperson og bedrift er at som bedrift betaler bedriften en prosentandel av transaksjonen de mottar fra privatpersonen. Du som privatperson betaler aldri en transaksjonskostnad til vipps og appen er da helt gratis for deg å bruke, inntil en sum på 5000kr som privatperson. Skal du vippse et beløp som er over 5000kr, betaler du et transaksjonsgebyr til vipps i forhold til hvor stort beløpet er.

Slik ser det ut når du sender penger til privatperson. FOTO: Privat Paolos

For å sende penger som privatperson til en annen privatperson, skriver du enkelt inn telefonnummeret til personen du skal sende penger til. Det samme gjelder bedrifter du eventuelt skal betale til, de har som oftest et nummer pengene skal sendes til, men kan også ha en QR-kode, som må scannes for at transaksjonen skal gå gjennom.

Hvorfor er vipps blitt så stort?

I dag er det cirka 3,2 millioner brukere hos vipps i Norge. Grunnen til at dette har blitt så stort er fordi behovet var der. En app med straksbetaling via smarttelefon. Det var noe ingen kunne konkurrere i mot og derfor også hvorfor de andre bankene slo seg til appen. Teknologien blir bare bedre og bedre. Kontanter forsvinner mer og mer ut av samfunnet og nye betalingsmuligheter kommer til.

  • Paolos Debesay 🙂

Kilder:

Vipps – https://vipps.no/

Én kommentar

  1. Det er mye bra i dette innlegget, og veldig fint at du har skrevet et lenger innlegg enn forrige gang 😀

    Men det er litt lite bruk av kilder her, og når du for eksempel forklarer hva en plattform er (som du gjør på en veldig fin måte), så må du også henvise til kilde, ettersom det ikke er allment!

    Jeg ser ikke at du har snakket om hvordan Vipps senker brukernes transaksjonskostnader. Det er nevnt et par ganger i teksten, men det ser ut til at det du snakker om egentlig er «transaksjonsgebyr». Transaksjonskostnader er ikke penger du betaler for en transaksjon, i direkte forstand. Det handler om hvilke ressurser som går med når du skal gjennomføre en transaksjon. Arne Krokan nevner dette i sin bok «nettverkseffekter», og peker på 6 ulike typer transaksjonskostnader som er med på å påvirke det valget vi gjør. Les litt på dette, og se om det gir litt mer mening. Tenk over ditt eget eksempel, nemlig at det er gebyrfritt å vippse penger inntil 5000kr. På hvilken måte er dette med på å senke brukernes transaksjonskostnader, i hvilket ledd?

    Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *