Forfatterarkiv: paolosdebesay

Veien til Mentorer, Nettverk og LinkedIn

I dette innlegget skal jeg ta for meg temaet som omhandler mentor. En mentor er en veileder som kan hjelpe deg opp og frem i arbeidslivet. En som kan guide deg i riktig retning, gi deg tips og triks til hva du skal gjøre og ikke. En mentor er en person med bred erfaring som skal kunne guide deg, coache deg eller innenfor sitt felt, skape karrieremuligheter.

Jeg har i forkant av dette innlegget gjennomført en kurs kalt First Round. Det var et kurs jeg ble anbefalt som skal vise hvordan du skal bygge deg et nettverk. Det er 8 moduler i kurset, hvor hver modul tar for seg et tema for hvordan å enten bygge nettverk eller skaffe seg en mentor.

Modul 1 – Din identitet:

Modul 1 handler om din identitet som profesjonell i næringslivet og din identitet som student. Disse to identitetene vokser ved siden av hverandre samtidig. For du er ikke ferdig utlært selv om du er profesjonell. Selv når du er profesjonell så vokser fortsatt identiteten din som student. Det er ikke sikkert at når du begynt i ny jobb at du er helt trygg i din rolle.

Kurset peker til 5 kvaliteter du kan ha med deg når du søker hjelp fra en mentor.

  1. Empati: Å se ting fra perosnen du oppsøker hjelp fra sitt perspektiv. (Point of view)
  • Nysgjerrighet: Vise den som hjelper deg hvor nysgjerrig du er på deres reise, erfaringer og opplevelser.
  • Takknemlighet: Vis takknemlighet for at dem gir av sin tid til deg.
  • Relevanse: Fortell hvorfor dette er nyttig og viktig for deg.
  • Respekt: Behandle den som hjelper deg med respekt og behandle dem som du øsnker at  noen skulle behandlet deg.

Modul 2 – Finne mentor gjennom LinkedIn

  1. ¨Perfect overlap¨:  Det vil si at du starter ved å identifisere deg med noen du kjenner, eller som f.eks. har tatt den samme utdanningen som deg eller du har gått på skole med.
  • Great overlap: Her kan det være noen som jobber innenfor fagfeltet du har tenkt til å jobbe med, eller noe du jobber med selv. Eller noen som tidligere har gått på din skole som jobber med noe innenfor det du studerer.
  • Similarities: At du kontakter noen som allerede er ansatt der du ønsker å jobbe. Eller personer du finner interessante og vil lære mer fra.
  • Someone interesting: Her trenger det ikke være noe annet enn at du finner personen interessant. Spiller ingen rolle om det er innenfor ditt fagfelt eller bransje. Hvis personen er interessant nok og du ønsker å lære, så kan det også gi deg masse.

Modul 3 – Hvordan ta kontakt via linkedin?

Mange er usikre når det kommer til å bruke linkedin for å oppnå kontakt med noen. Hva skal jeg skrive? Skal jeg skrive langt og innholdsrikt? Skal jeg være kort og konsis? Linkedin er et sted du raskere kommer i kontakt med folk, ettersom det er en chattefunksjon inne i appen. Så det blir ikke like formelt som det evt er med E-mail. Men du skal fortsatt holde deg innenfor de 5 kvalitetene som kurset tidligere pekte på. Det som også er viktig og få med seg, som kan være en fallgruve for mange er 3 punkter du må ha med.

  1. Hvem er du?
  2. Hvorfor tar du kontakt?
  3. Hva ønsker du fra personen og hva lurer du på?

Får du bakt inn den informasjonen samtidig som du er ydmyk og konsis, så har du gjort lite feil.

Modul 4 – Koordinering

Tenk deg til at en profesjonell mest sannsynlig har en travel timeplan. Så gjør det veldig enkelt når du tar kontakt. Foreslå sted og tidspunkt, vær fleksibel og respekter at personen ikke har tid med en gang. Men hold det til en kort melding med noen tidspunkter og kanal dere kan nåes på. Evt. Et telefonnummer.

Modul 5 – Navigasjon

Her gjelder de samme prinsippene fra første modul. Du skal opptre etter de 5 kvalitetene som ble pekt på der. Men det er vel så viktig at du forsikrer deg om at de vet hvem du er, hva du ønsker og hvorfor du kontakter dem.

Modul 6 – Opptre profesjonelt

Ved å opptre profesjonelt viser du at du er seriøs og det er alltid viktig. Gjør klar noen spørsmål, så du viser at du kommer forberedt og interessert, men samtidig at du lytter godt til personen. Det kan også være greit å kort introdusere deg selv ved hjelp av 5 punkter du kan følge:

  1. Hvem er du?
  2. Hva er dine interesser og ferdigheter?
  3. Hva er din karriere hittil?
  4. Hvor er du i dag?
  5. Hva er det du ønsker å få ut av samtalen?

Modul 7 – Research

Før du går i samtale med en mentor er det viktig at du gjør litt research på forhånd. Gjøre klar noen spørsmål så du kommer forberedt til samtalen. Gå gjennom spørsmålskategoriene:

  1. The main question: Her handler det om mentors historie og hva som gjorde at de har tattt de valgene de har tatt for å komme dit dem er i dag.
  2. The second question: Her handler det om jobben mentor gjør, hvilke utfordinger de har, informasjon om bedriften og hva mentor gjør dag til dag eller hva jobben  går ut på.
  3. The third question: Her handler det om hva slags råd mentor kan gi deg. Hva kan han hjelpe deg med på veien. Er det noe mentor mener du bør vite hvis du skal inn i samme bransje som han/henne. Er det noen anbefalinger av retning, personer å følge med på som kan være interessante etc.

Modul 8 – Skape relasjoner

Når du har hatt en samtale med en mentor, er det viktig at du viser takknemlighet. Send en melding eller en mail hvor du bekrefter at du setter pris på tiden, informasjonen og virkelig takker for det mentor har gjort. Dette er for å skape en relasjon til mentor, som nå kan være en viktig ressurs for deg, når du skal inn i arbeidslivet. Gode relasjoner i nettverket ditt er gull verdt.

Etter å ha vært igjennom kurset merker jeg at jeg har brukt LinkedIn for lite tidligere. Det er noe jeg må bli bedre på å knytte flere kontakter og være mer på. Det var veldig lærerikt få vite om noen fallgruver her og der som man fort kan brenne seg på. Så fra dette kurset tar jeg med meg mye. Og håper dere som lesere tar med dere litt fra dette innlegget også.

  • Paolos Debesay 🙂

Kilder:

https://first-round.teachable.com/

OKR? Hva er det??

Står bedriften din på stedet hvil? Kommer den seg ikke videre i et marked som stadig endrer seg? Det kan være vanskelig å vokse og navigere seg gjennom i dagens marked. Vi skal i dette innlegget ta for oss et styringssett som flere store bedrifter har tatt for seg for å vokse og bli gigant bedrifter.

Hva er OKR?

Objective key result som det står for, er et styringssett som kan være et verktøy for å hjelpe din bedrift til å vokse. Ved å stille deg selv/bedriften noen enkle spørsmål finner du ut av hvordan du vil gjøre ting fremover med bedriften. Objective: Hva ønsker bedriften å oppnå? Key Result: Hvordan har du tenkt til å oppnå det?

Det er en tankeprosess du og din bedrift må sette deg inn i og jobbe etter. Det vil føre til at dere som bedrift vil jobbe mer målrettet og resultatorientert. Prioriteringene deres vil være fokusrettet mot målene dere har satt for dere. Det er viktig å få med hele bedriften, altså alle ansatte og ledere, på disse målene. Lage strategier for hvordan målene skal kunne nåes og jobbe målrettet mot det. Det vil knytte bedriften sammen og samarbeidet vil bli bedre innad i bedriften.

  • Objective: Hva ønsker du å oppnå?
  • Key results: Hvordan har du tenkt å komme dit?
  • Objective er retningen. Key results er hvordan du skal komme dit.

Gode objectives

Skal du ha gode objectives, må du kunne klare å motivere dine ansatte. De må ville ha noe å jobbe for annet enn lønningen dere får. De må kunne føle på at jobben gir dem giv og at de strever etter noe sammen. Eksempel på gode objectives kan være at man skal skape et bedre arbeidsmiljø og da ha fokus på enkelte ting innad i bedriften. Eller at man sikter mot å være den beste bedriften i sitt marked, ved å gjøre små endringer innad i bedriften.

Eksempler på dårlig objectives, kan være at man forteller ut at salgene skal øke eller at omsetningen skal opp. For arbeiderne har ingen tilknytning til tallene bedriften omsetter for. Og når de ikke har et forhold til det, kan det heller ikke motivere dem.

Key Results:

For å oppnå gode key results må objectivesene være på plass. Key results er hvor du planlegger hvordan du skal oppnå målene med dine objectives. Sette tydelige og klare mål, som også er målbare og lage en strategi for hvordan dere skal kunne nå dem.

Hvorfor bruke OKR?

Man vil bruke OKR fordi det fører til mer engasjement og høyere gjennomføringskraft. Det er 4 fordeler ved å benytte seg av OKR:

  1. De viktigste målene i bedriften kommer til overflaten.
  2. Alle i bedriften får vite hva som er viktig. Harvard business review gjorde en undersøkelse hvor de fant ut av at 95% av ansatte ikke vet hva strategien til bedriften egentlig er.
  3. Du får vite hvor alle ligger i forhold til målene deres.
  4. Alle i bedriften vet hva som foregår. – Inevo2019

Hvordan lykkes med OKR?

For å lykkes med å innføre OKR i en organisasjon, anbefaler erfarne eksperter å begynne i et lite team, f.eks. i en ledergruppe eller i et team med noen som liker å teste ut nye ting og/eller der det er høy grad av tillit. Test ut med dette teamet i et kvartal- se hvordan det går. De fleste ledende ekspertene advarer mot å velge et verktøy i første omgang. Vi er enige! Ikke begynn med verktøyet! – Inevo 2019 – Slik kommer du i gang med OKR

Kilder:

https://hbr.org/2005/10/the-office-of-strategy-management

5 Barrierer mot klimatiltak

I dette innlegget skal jeg ta for meg Per Espen Stoknes 5 barriere mot klimatiltak, etter å ha lest artikkelen hans inne på forskning.no om holdninger og handlingene våres når det kommer til den globale oppvarmingen, har jeg gjort meg opp noen tanker, og dette er det jeg skal snakke om i dag.

Barriere 1: I denne barrieren snakker Stoknes om at klimasaken oppleves som fjernt og langt borte fra de fleste. Isfjell som smelter, havnivå som stiger, flom, tørke, branner og andre klimaforstyrrelser som skjer langt borte fra der de fleste av oss bor. Disse tingene rammer ikke meg eller mine, og så er konsekvensene ofte lenger frem i tiden.

Jeg er enig i tankegangen til Stoknes her. Jeg personlig handler svært sjeldent med tanken over at det jeg gjør, vil gi konsekvenser for noe/noen som er langt borte, eller noe som vil påvirke fremtiden for mange.

Barriere 2: Her snakker Stoknes om dommedagsvarsler. Hvor folk er lei over å høre at det vil koste masse penger, tap og oppforing. At vi skygger unna det som er negativt ladet og tap av økonomi.

Her vil jeg også si at Kroknes har rett. Jeg tror at mange skygger seg unna dårlig nyheter generelt. At vi hopper over de viktigste nyhetssakene fordi overskriften kanskje er negativt ladet, eller at det ikke interesserer fordi man selv føler en skyld i det.

Barriere 3: Konflikt mellom hva vi vet og hva vi gjør. Her stiller Kroknes spørsmål til hvorfor vi flyr, spiser biff, og bruker fossilt brennstoff, selv om vi vet at det skader jorden vår.

Jeg tror personlig at mange går en runde med seg og prøver å rettferdiggjøre tanken over at det de gjør ikke er så ille, og derfor heller ikke gidde å tillate seg å lære mer om global oppvarming.

Barriere 4: ´´Ved å fornekte ubehagelige fakta om global oppvarming, kan vi finne tilflukt fra frykt og skyld. Fornektelse baserer seg på selvforsvar, ikke mangel på informasjon´´

Barriere 5: ´´Vi filtrere nyheter gjennom vår profesjonelle og kulturelle identitet. Vi ser etter informasjon som bekrefter våre eksisterende verdier og skygger unna informasjon som utfordrer disse. Hvis ny innsikt krever at vi må forandre oss, skal det mye til for at vi tar det inn over oss. Vi opplever motstand når vi må endre på vår egen identitet.

Stoknes har også laget 5 strategier for å snakke om klima som vil motivere oss til å endre atferden vår.

Den første løsningen/strategien går på at vi bør snakke positivt om klima og agere deretter. Og bruker sosiale nettverk for å spre budskapet.  Folk liker å gjøre som folk flest og sånn får man flere med seg.

Den andre løsningen er snakke om klima med positive rammer. Hvis vi hele tiden snakker negativt om klima og på en måte hvor det bare handler om tap, offer og katastrofer. Så vil det virke i mot sin hensikt. Men hvis vi snakker om det mer positivt og hva det vil gjøre for våre barn og barnebarn vil det ha en mye bedre effekt på alle rundt oss.

Den tredje løsningen går rett og slett ut på at det er mange som i dag føler det er et tiltak å leve mer bærekraftig. Så vi må finne på en måte å gjøre det enklere å leve mer bærekraftig, så det vil bli enklere for folk og at det blir den nye normalen.

Den fjerde løsningen handler om at dårlig nyheter og dommedag ikke faller så godt i smak hos de fleste. Og at vi heller bør snakke mer om hvilke løsninger forskere har kommet med, om hvordan fremtiden vil se ut og hva vi har å se frem til.

Den siste og femte løsningen går ut på at vi må ønske flere målinger og indikatorer på ting. Så det i lille, at hos hver innbygger kan man se hvor mye hver enkelt person, eller hver enkelt by gjør for det store felleskapet. Alle liker resultater, så hvorfor ikke få dem frem for å motivere?

Konklusjon

Klima og global oppvarming er noe vi kommer til å ha med å gjøre for alltid. Men ved å lese gjennom ting som dette og prøve å ta det til seg, så kan vi sammen gjøre mye for jorden vår. Det å leve mer bærekraftig bør være et mål for alle. Og hvis man på individnivå ser på seg selv og sine handlinger, så er det nok mye feil man vil finne. Hvis man da kan finne på små enkle justeringer i hverdagen for endre på ´´dårlig vaner¨så vil vi allerede på kort sikt se at vi har kommet et godt stykke på veien.

Kilder:

https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-klima-partner/5-barrierer-mot-klimatiltak/453056

Virksomhetens viktigste interessenter

En virksomhet kan ha mange interessenter. Det kan være en person eller en organisasjon som har en interesse i din virksomhet. Disse interessentene kan være direkte eller indirekte, sterke eller svake. De vil uansett være påvirket i en eller annen grad ut ifra hvordan din virksomhet klarer seg.

Når vi snakker om direkte interessenter, så snakker vi om ansatte og eiere. Disse har en påvirkning på virksomheten og er beslutningstakere. Når vi snakker om (eksterne) indirekte interessenter så blir det banker, aksjeeiere, myndighetene, media osv. Disse har en interesse i virksomheten men har ingen beslutningskontroll i virksomheten.

For å finne de ulike interessentene til IKEA er det mulig å bruke noe som heter interessent eller vesentlighetsanalyse. Når du bruker en slik analyse er det for å finne ut av hvilke roller de forskjellige interessentene har og hvem de er. Hvem IKEA bør ha et ekstra godt øye til eller for å finne ut av hvor de kan forbedre seg, hvilke områder det kan gjøres diverse endringer på og finne ut av hvilke interessenter som blir påvirket diverse tiltak IKEA gjør.

 Sterke interesserSvake interesser
Mye makt og ressurserBygge nære relasjonerHolde tilfredsstillende relasjoner
Lite makt og ressurserHolde informertFølge opp med minimale ressurser

Stakeholderanalyse. Nygaard (2019) Arne, Grønn Markedsføring

I mine øyne er eiere, ansatte og aksjonærer de som stiller som sterke interessenter. De har en påvirkningskraft hos IKEA som er veldig direkte på virksomheten. Det er veldig viktig at de ansatte er blide og liker seg i jobben, slik at de kan yte maks for virksomheten, slik at den fungerer godt. Eiere har et ansvar om å holde de ansatte fornøyde, slik at de sammen kan dra lasset om å holde IKEA som en mer bærekraftig virksomhet og tenke på miljøet. Alle disse tingene har en sterk og direkte påvirkning på bedriften, som gjør at jeg kvalifiserer dem som en sterk interessent.

Kunder er en annen interessent som også kanskje etter ansatte og eiere har den sterkeste påvirkningskraften på bedriften. Kunder har sett at IKEA er blitt mer bærekraftig og grønn. Og har derfor beveget seg mer over mot det grønne nå, dem også. Det er da viktig for IKEA fortsette med å holde på den bærekraftige planen deres, for å blidgjøre kundene sine, som igjen er det IKEA tjener inn pengene sine på.

For Aksjonærer har også en sterk interesse i virksomheten, med tanke på at mye av økonomien ligger der. De har også derfor en sterk påvirkningskraft for bedriften og det er enda viktigere for dem at IKEA klarer målene sine og holder seg grønne. Det vil gjøre slik at de vil kutte en del kostnader og tjene inn mer penger til bedriften.

FN er en ekstern og svak interessent. De legger føringene for hvordan det skal være mer bærekraftig omkring i verden, men har ingen beslutningskontroll direkte på virksomheten. Derfor anser jeg ikke dem som en sterk interessent.

Kilder:

https://snl.no/interessent_-_prosjekt

FNs bærekraftsmål som er mest bransjerelevante for IKEA

FN har mange bærekraftsmål og delmål. Og bedrifter må sammen med FN bidra til en mer bærekraftig verden, ved å forholde seg til disse. Jeg skal i dette innlegget fortelle litt mer om hvilke bærekraftsmål som er mest bransjerelevante for IKEA. Under FN´s bærekraftmål nr 12 står de fleste bransjerelevante tiltakene for IKEA. Det er noen av disse jeg kommer til å ta for meg i dag.

IKEA er en Svensk hjeminnredningskjede som er blitt ganske global. Kjeden har butikker i 49 forskjellige land. Visjonen til IKEA er å selge et produkt til kundene sine som både er av kvalitet og til en rimelig pris. Dette er noe de har greid veldig bra, siden de solgte penner og lommebøker til å begynne med i 1943.

IKEA har som mål om være 100% sirkulære og klimapositive innen 2030. Mindre svinn og grønnere produksjonslinje er en del av planen. IKEA har som plan at innen år 2030 skal de har mindre avfall og være 100& forsynt av fornybar energi, kun bruke resirkulerbare produkter, de skal ha nullutslipp og hjemlevering.

FN har som sagt en del mål som virksomheter omring i verden må forholde seg til. Noen av disse er: om reduksjon av avfall, materialgjenvinning, ombruk, bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser. Dette er noen av de målene IKEA har en 10 års plan på nå, at de skal kunne nå. I IKEA har i dag tatt grep i en del ting, som å fjerne all plast fra butikkene sine. Virksomheten har også som mål å gjenvinne møbler som er blitt slitt og brukt, fremfor å kaste dem. De skal repareres, pusses opp og selges på nytt. For å bidra til mer gjenbruk, skal IKEA i fremtiden prøve ut møbelleasing. Det vil si at du kan lease møbler, for så å levere dem tilbake når du er ferdig med dem. Dette vil gjøre slik at når virksomheten for møblene tilbake, kan reparere eventuelle skader, friske dem opp og lease dem ut på nytt.

Andre steder IKEA vil bli mer miljøbevisste på er solcellepaneler. Innen 2025 skal de alle IKEA byggene være 100% drevet av solkraft og fornybar strøm. Dette er FN´s mål nr 7. Det skal utvides ett solenergi tilbud, slik at så mange som mulig vil få tilgang på fornybar energi. IKEA skal også gjøre slik at alle kjøretøy i varehus og som brukes til levering skal være av strøm, slik at det blir nullutslipp

Dette er de målene jeg mener er de mest bærekraftige og bransjerelevante for IKEA. De er alle med på å gjøre IKEA til en mer klimavennlig bedrift, samt å gjøre verden til et bedre sted og inspirere andre til å handle mer bærekraftig og agere deretter.

Kilder:

https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/ansvarlig-forbruk-og-produksjonhttps://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/ren-energi-til-alle

Min første måned med Digital Markedsføring

I dag skal jeg reflektere litt over denne lange første måneden med faget digital markedsføring. Det har vært spennende, hektisk, slitsomt og veldig lærerikt. Det hele begynte allerede i juleferien, hvor vi fikk tilsendt mail med instrukser for ting vi kunne gjøre klart til første zoom møte 4. Januar. Vi fikk i oppgave å kjøpe vårt eget domenenavn og opprette en blogg. Vi ble også informert om at dette semesteret kom til å bli det tøffeste semesteret i løpet av studieløpet vårt. Det ble sagt at vi aldri tidligere har jobbet like mye som vi kom til å gjøre nå.

Tatt fra Unsplash.com Photo: Teslariu Mihai

Jeg som kanskje mange andre, leste dette og tok det med en klype salt. Jeg tenkte nok at det kom til å bli en del arbeid, men jeg var absolutt ikke klar over hvor mye det skulle bli, før jeg etter første uken fikk utdelt både eksamen, blogginnlegg frister og måtte følge med på forelesninger. Det ble en tilvenningssak som jeg raskt måtte sette meg inn i, ved siden av jobb ble hverdagen plutselig veldig hektisk.

Læringsutbytte

I denne første måneden og første bolken av semesteret har vi blant annet vært gjennom Digital økonomi, delingsplattformer og kunstig intelligens, sammen med foreleser Arne Krokan.

Det har vært veldig lærerikt, spennende og interessant. Og veldig mye har vært veldig nytt for meg, som for eksempel et innlegg jeg skrev om kunstig intelligens, noe jeg personlig syntes var ekstra spennende. Det at vi alle er rundt det hver eneste dag og anvender det så ofte, uten å egentlig forstå hva vi bruker og hvordan det påvirker livene våre. Og det faktum av hvordan det kommer til å ha en innvirkning på fremtiden vår.

Vi har også lært om algoritmer og om hvordan ting vi søker på og hvordan handlingene våre på nettet avgjør hva slags reklamer vi får opp og hvordan vi egentlig bare blir styrt av maskiner som plukker opp og observerer hvordan vi oppfører oss når vi er på nett. Dette er noe vi alle kommer til å tenke på i fremtiden. At hva vi søker på, hvilke ting vi ¨liker klikker¨ eller generelt klikker oss inn på, har ett resultat av hva som kommer opp i nettleseren vår senere.

Konklusjon:

Jeg har hatt den tyngste og mest slitsomme tiden på skolen denne måneden enn noen gang tidligere. Samtidig har jeg aldri lært mer og så fort. Og skrive blogginnlegg ukentlig og reflektere over ting vi har gått igjennom har gjort til at ting fester seg bedre til hodet og jeg forstår mye mer av det jeg lærer. Det på grunn av så mange tidsfrister, sertifiseringer og kurs vi har måttet gå gjennom, samt eksamen vi er oppi. Har jeg merket at noen blogginnlegg har blitt litt sekundært for meg denne måneden. Men jeg håper på å klare å strukturere hverdagen min bedre videre, så jeg klarer å få til å sette meg mer inn i bloggingen, som jeg til å begynne med ikke var helt komfortabel med. Men etterhvert fant roen og gleden over å sette meg ned for å reflektere og skrive gode innlegg om den lærerike uken.

  • Paolos Debesay 🙂

Blokkekjeder og kryptovaluta

Bilde tatt av Andre Mckenzie. Fra Unsplash.com

Kryptovaluta er en digital valuta, eller virtuell om du vil. Denne typen valuta er kryptert, som betyr ¨At det er en matematisk metode som sørger for konfidensialitet ved at informasjon ikke kan leses av uvedkommende¨

En veldig kjent kryptovaluta er bitcoin. som også er den første til å implementere blokkjeder og kryptovaluta. Bitcoin ble utviklet i Januar 2009. Med bitcoin så oppbevarer du verdiene din i en E-lommebok. En E-lommebok står for elektronisk lommebok. Dette er en konto du eier på nett, hvor du kan gjøre både innskudd og uttak. Det er blitt veldig populært de siste årene, ettersom du ikke etterlater deg så mange sport på nettet. Det er en sikker betalingsmåte og det er en konto du selv eier, men som ikke kan knyttes opp til deg personlig.

Forklarer hvordan bitcoin virker.

Blokkjeder

¨Blokkjeder kan i all enkelhet kalles en logg. Denne loggen består av flere blokker med informasjon. Fremfor at informasjonen ligger ett sted, eller må sendes til og fra alle involverte aktører, har alle i kjeden tilgang til all informasjon og får beskjed når endringer blir gjort, eller når nye elementer blir lagt til. Om endringene godkjennes av alle parter, kan prosessen fortsette. Det er dette som er den uavhengige revideringen som utelater tredjeparter som saksbehandlere, banker, offentlige registre eller jurister¨

Blokkjeder er da altså en logg som består av flere blokker. Den første blokken inneholder en transaksjon, tidsstempel og Hash som sikrer at denne blokken, uten å bli oppdaget, ikke kan endres. Den neste blokken innholder en lenke til den forrige blokken og dennes hash. Alle blokkene blir så kopiert og replikert i et nett slik at alle nodene inneholder regnskapsboken. Derfor er det da ikke behov for en eventuell trygg eller betrodd tredjepart.

Oppsumering:

Bitcoin er en kryptovaluta som brukes til å sende andre brukere med bitcoin hverandre penger. Det er også populært i bruk med spillselskaper som tar betalt fra E-lommebøker. Du får gjennom en trygg transaksjon ved å bruke e-lommebok og bitcoin.

Blokkjeder er en teknologi basert på en blokks unike koder, og den neste blokkens unike kode. Det denne teknologien gjør er at betalingen til folk blir anonymisert. Den eneste hinderet for betalingen er at man må gjennom en slags verifisering for å gjennomføre kjøpet/betalingen.

Kilder:

Blokkjeder –https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

Bitcoin – https://no.wikipedia.org/wiki/Bitcoin

Hash – https://no.wikipedia.org/wiki/Avtrykksfunksjon

Kryptering – https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/virksomhetenes-plikter/informasjonssikkerhet-internkontroll/kryptering/

Filterbobler og Ekkokammer

I dag skal jeg ta for meg temaet filterbobler og ekkokammer. For i dagens søkemotorer er det ikke uvandt at man får opp forskjellige søkeresultater, selv om vi søker på akkurat den samme tingen. Dette skjer på bakgrunn av algoritmer og hvilke søk du har fra før. Nettleseren din prøver å forutsi hvilke resultater som vil tilfredsstille deg best. Alt dette er veldig interessant og hvordan det påvirker oss er enda mer interessant. For vil dette påvirke hvilket syn jeg har på Michael Jackson, kontra USA sitt syn på han som får opp helt andre resultater i sin nettleser?

Filterbobler

Nå skal vi snakke mer om filterbobler. Filterbobler kommer fra forfatteren og internettaktivisten Eli Praiser i boken The filter bubble i 2011. Søkemotoren din tilpasser gjerne resultatene du får opp, etter hva du tidligere har søkt på. Dette kan gjøre slik at du ikke vil få opp all informasjon du er ute etter, fordi søkemotoren vil gi deg resultater du allerede kanskje har informasjon om. Det kan føre deg til resultater basert på syn du allerede har, eller hindre deg i å bli kjent med andre syn enn du hadde i utgangspunktet. Slik blir vi holdt i en boble med likesinnede som deler de samme ideologiske og kulturelle synene. Informasjonstilgangen vår blir rett og slett styrt av klikkene våre, vårt geografiske hold og tidligere nett søk. Nettleserens algoritmer finner ut av vår demografi, alderen vår og hvilket kjønn vi har. Dette gjøres kun basert på vår atferd på internett.

Forklaring på filterbobler og ekkokammer.

Ekkokammer

Hvis du roper ned en tom gang, så vil ordet du roper ut, komme tilbake til deg i ett ekko. Og dette er hele meningen bak navnet ekkokammer. Å være låst i et ekkokammer hemmer deg fra å få tilstrekkelig med informasjon. Et ekkokammer kan være et digitalt forum med en gruppe mennesker som bekrefter det samme synet eller den meningen du hadde om noe i utgangspunktet. Utfordringen med ekkokammer er at du vil ha de samme verdiene, de samme ideene eller de samme politiske standpunktene. De samme spørsmålene vil gå igjen gang på gang, og du får ikke noen innsikt i andres syn eller meninger. For det vil bare bli skjøvet vekk i mengden av en gruppe mennesker som mener noe helt annet. Det er lett å bli blind for verden i et ekkokammer og man tenker gjerne at verden er slik som det ser ut som i kammeret, for der er alle enige med hverandre.

Hvilke konsekvenser gir filterbobler og ekkokammer oss?

Feilinformasjon og ¨Fake news¨ er en konsekvens av filterbobler, og spredningen av det er med på å påvirke folks meninger. Som i dag kan hvem som helst gå inn å lage en wikipedia side eller redigere på en. Da vil informasjon som ikke er fakta bli spredt ut til mange mennesker som kanskje har den samme oppfatningen. Konspirasjonsteorier i forum som deler samme ideer og meninger, kan være en konsekvens av folk i sosiale medier som går sammen i grupper og sprer feilinformasjon og rykter. Dette er med på å påvirke mange folk som for dette opp i sine fitlerbobler når de søker på ting.

En annen konsekvens er hvordan vi oppfatter hvordan en situasjon er i et annet land enn vi selv bor i. Resultatene vi får opp når vi googler den gitte situasjonen, kan og vil mest sannsynlig være noe annet enn hva de som selv bor i det gitte landet får opp. Det kan gi et forvridd bilde av situasjonen og skape ett urettferdig bilde utad til verden.

  • Paolos Debesay 🙂

Kilder:

Eli Praiser – https://no.wikipedia.org/wiki/Eli_Pariser

Ekkokammer – https://no.wikipedia.org/wiki/Ekkokammer

Hvordan fungerer Vipps?

I dag skal jeg ta for meg Vipps som en digital plattformtjeneste. For å forstå vipps bedre, skal jeg først fortelle litt om hva en digital plattformtjeneste er.

Digital plattformtjeneste

En digital plattform er mer en forretningsmodell enn en teknologi. Det digitale plattformer gjør er å skape verdier for kundene og fasiliterer transaksjoner for dem. Det kan være mellom to eller flere privatpersoner eller leverandør og forburker. Netflix, amazon, facebook og apple er alle digitale plattformer. Dette er de mest verdifulle selskapene i verden. Alle disse plattformene skaper verdi for kundene deres på ulike sett.

Slik ser layouten til vipps ut når du først kommer inn i appen. FOTO: Paolos privat.

Historien om Vipps

I 2015 ble appen vipps lansert gjennom DnB for at deres kunder kunne sende penger til hverandre på en enkel og rask måte, uten å måtte logge inn i nettbank. Det vekket selvfølgelig oppsikt hos flere banker, som fort skjønte at DnB hadde lansert en helt genial app. De fleste bankene hoppet derfor på appen, slik at nå kunne alle sende penger på kryss og tvers av banker til hvem de vil med vipps. Etterhvert som vipps vokste, ble den applikasjonen også utviklet. I dag kan man betale regninger, betale direkte med vipps i butikkene og bruke det som kasse til et utsalgssted. Med alle disse betalingsløsningene har vipps vokst til å bli en av de ledende digitale plattformene i Norge.

Appen har utviklet seg veldig mye siden 2015, og sammen med utviklingen til smarttelefoner har vipps fulgt med og tatt nytte av f.eks. Face-ID som innlogging mulighet. Appen er også veldig brukervennlig og noe helt annet enn nettbank, som kan være litt mer av en utfordring for noen. Fra du logger inn i appen, er du veldig få tastetrykk/touches fra å betale en regning eller sende penger til en venn.

Vipps privat og vipps som bedrift

Vipps kan deles opp i to kategorier. Du har vipps som privatkunde hvor du kan sende penger til andre privatpersoner, hvor du da heller ikke betaler noen transaksjonskostnad. Forskjellen mellom privatperson og bedrift er at som bedrift betaler bedriften en prosentandel av transaksjonen de mottar fra privatpersonen. Du som privatperson betaler aldri en transaksjonskostnad til vipps og appen er da helt gratis for deg å bruke, inntil en sum på 5000kr som privatperson. Skal du vippse et beløp som er over 5000kr, betaler du et transaksjonsgebyr til vipps i forhold til hvor stort beløpet er.

Slik ser det ut når du sender penger til privatperson. FOTO: Privat Paolos

For å sende penger som privatperson til en annen privatperson, skriver du enkelt inn telefonnummeret til personen du skal sende penger til. Det samme gjelder bedrifter du eventuelt skal betale til, de har som oftest et nummer pengene skal sendes til, men kan også ha en QR-kode, som må scannes for at transaksjonen skal gå gjennom.

Hvorfor er vipps blitt så stort?

I dag er det cirka 3,2 millioner brukere hos vipps i Norge. Grunnen til at dette har blitt så stort er fordi behovet var der. En app med straksbetaling via smarttelefon. Det var noe ingen kunne konkurrere i mot og derfor også hvorfor de andre bankene slo seg til appen. Teknologien blir bare bedre og bedre. Kontanter forsvinner mer og mer ut av samfunnet og nye betalingsmuligheter kommer til.

  • Paolos Debesay 🙂

Kilder:

Vipps – https://vipps.no/