Forfatterarkiv: paolosdebesay

Blokkekjeder og kryptovaluta

Bilde tatt av Andre Mckenzie. Fra Unsplash.com

Kryptovaluta er en digital valuta, eller virtuell om du vil. Denne typen valuta er kryptert, som betyr ¨At det er en matematisk metode som sørger for konfidensialitet ved at informasjon ikke kan leses av uvedkommende¨

En veldig kjent kryptovaluta er bitcoin. som også er den første til å implementere blokkjeder og kryptovaluta. Bitcoin ble utviklet i Januar 2009. Med bitcoin så oppbevarer du verdiene din i en E-lommebok. En E-lommebok står for elektronisk lommebok. Dette er en konto du eier på nett, hvor du kan gjøre både innskudd og uttak. Det er blitt veldig populært de siste årene, ettersom du ikke etterlater deg så mange sport på nettet. Det er en sikker betalingsmåte og det er en konto du selv eier, men som ikke kan knyttes opp til deg personlig.

Forklarer hvordan bitcoin virker.

Blokkjeder

¨Blokkjeder kan i all enkelhet kalles en logg. Denne loggen består av flere blokker med informasjon. Fremfor at informasjonen ligger ett sted, eller må sendes til og fra alle involverte aktører, har alle i kjeden tilgang til all informasjon og får beskjed når endringer blir gjort, eller når nye elementer blir lagt til. Om endringene godkjennes av alle parter, kan prosessen fortsette. Det er dette som er den uavhengige revideringen som utelater tredjeparter som saksbehandlere, banker, offentlige registre eller jurister¨

Blokkjeder er da altså en logg som består av flere blokker. Den første blokken inneholder en transaksjon, tidsstempel og Hash som sikrer at denne blokken, uten å bli oppdaget, ikke kan endres. Den neste blokken innholder en lenke til den forrige blokken og dennes hash. Alle blokkene blir så kopiert og replikert i et nett slik at alle nodene inneholder regnskapsboken. Derfor er det da ikke behov for en eventuell trygg eller betrodd tredjepart.

Oppsumering:

Bitcoin er en kryptovaluta som brukes til å sende andre brukere med bitcoin hverandre penger. Det er også populært i bruk med spillselskaper som tar betalt fra E-lommebøker. Du får gjennom en trygg transaksjon ved å bruke e-lommebok og bitcoin.

Blokkjeder er en teknologi basert på en blokks unike koder, og den neste blokkens unike kode. Det denne teknologien gjør er at betalingen til folk blir anonymisert. Den eneste hinderet for betalingen er at man må gjennom en slags verifisering for å gjennomføre kjøpet/betalingen.

Kilder:

Blokkjeder –https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

Bitcoin – https://no.wikipedia.org/wiki/Bitcoin

Hash – https://no.wikipedia.org/wiki/Avtrykksfunksjon

Kryptering – https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/virksomhetenes-plikter/informasjonssikkerhet-internkontroll/kryptering/

Filterbobler og Ekkokammer

I dag skal jeg ta for meg temaet filterbobler og ekkokammer. For i dagens søkemotorer er det ikke uvandt at man får opp forskjellige søkeresultater, selv om vi søker på akkurat den samme tingen. Dette skjer på bakgrunn av algoritmer og hvilke søk du har fra før. Nettleseren din prøver å forutsi hvilke resultater som vil tilfredsstille deg best. Alt dette er veldig interessant og hvordan det påvirker oss er enda mer interessant. For vil dette påvirke hvilket syn jeg har på Michael Jackson, kontra USA sitt syn på han som får opp helt andre resultater i sin nettleser?

Filterbobler

Nå skal vi snakke mer om filterbobler. Filterbobler kommer fra forfatteren og internettaktivisten Eli Praiser i boken The filter bubble i 2011. Søkemotoren din tilpasser gjerne resultatene du får opp, etter hva du tidligere har søkt på. Dette kan gjøre slik at du ikke vil få opp all informasjon du er ute etter, fordi søkemotoren vil gi deg resultater du allerede kanskje har informasjon om. Det kan føre deg til resultater basert på syn du allerede har, eller hindre deg i å bli kjent med andre syn enn du hadde i utgangspunktet. Slik blir vi holdt i en boble med likesinnede som deler de samme ideologiske og kulturelle synene. Informasjonstilgangen vår blir rett og slett styrt av klikkene våre, vårt geografiske hold og tidligere nett søk. Nettleserens algoritmer finner ut av vår demografi, alderen vår og hvilket kjønn vi har. Dette gjøres kun basert på vår atferd på internett.

Forklaring på filterbobler og ekkokammer.

Ekkokammer

Hvis du roper ned en tom gang, så vil ordet du roper ut, komme tilbake til deg i ett ekko. Og dette er hele meningen bak navnet ekkokammer. Å være låst i et ekkokammer hemmer deg fra å få tilstrekkelig med informasjon. Et ekkokammer kan være et digitalt forum med en gruppe mennesker som bekrefter det samme synet eller den meningen du hadde om noe i utgangspunktet. Utfordringen med ekkokammer er at du vil ha de samme verdiene, de samme ideene eller de samme politiske standpunktene. De samme spørsmålene vil gå igjen gang på gang, og du får ikke noen innsikt i andres syn eller meninger. For det vil bare bli skjøvet vekk i mengden av en gruppe mennesker som mener noe helt annet. Det er lett å bli blind for verden i et ekkokammer og man tenker gjerne at verden er slik som det ser ut som i kammeret, for der er alle enige med hverandre.

Hvilke konsekvenser gir filterbobler og ekkokammer oss?

Feilinformasjon og ¨Fake news¨ er en konsekvens av filterbobler, og spredningen av det er med på å påvirke folks meninger. Som i dag kan hvem som helst gå inn å lage en wikipedia side eller redigere på en. Da vil informasjon som ikke er fakta bli spredt ut til mange mennesker som kanskje har den samme oppfatningen. Konspirasjonsteorier i forum som deler samme ideer og meninger, kan være en konsekvens av folk i sosiale medier som går sammen i grupper og sprer feilinformasjon og rykter. Dette er med på å påvirke mange folk som for dette opp i sine fitlerbobler når de søker på ting.

En annen konsekvens er hvordan vi oppfatter hvordan en situasjon er i et annet land enn vi selv bor i. Resultatene vi får opp når vi googler den gitte situasjonen, kan og vil mest sannsynlig være noe annet enn hva de som selv bor i det gitte landet får opp. Det kan gi et forvridd bilde av situasjonen og skape ett urettferdig bilde utad til verden.

  • Paolos Debesay 🙂

Kilder:

Eli Praiser – https://no.wikipedia.org/wiki/Eli_Pariser

Ekkokammer – https://no.wikipedia.org/wiki/Ekkokammer

Hvordan fungerer Vipps?

I dag skal jeg ta for meg Vipps som en digital plattformtjeneste. For å forstå vipps bedre, skal jeg først fortelle litt om hva en digital plattformtjeneste er.

Digital plattformtjeneste

En digital plattform er mer en forretningsmodell enn en teknologi. Det digitale plattformer gjør er å skape verdier for kundene og fasiliterer transaksjoner for dem. Det kan være mellom to eller flere privatpersoner eller leverandør og forburker. Netflix, amazon, facebook og apple er alle digitale plattformer. Dette er de mest verdifulle selskapene i verden. Alle disse plattformene skaper verdi for kundene deres på ulike sett.

Slik ser layouten til vipps ut når du først kommer inn i appen. FOTO: Paolos privat.

Historien om Vipps

I 2015 ble appen vipps lansert gjennom DnB for at deres kunder kunne sende penger til hverandre på en enkel og rask måte, uten å måtte logge inn i nettbank. Det vekket selvfølgelig oppsikt hos flere banker, som fort skjønte at DnB hadde lansert en helt genial app. De fleste bankene hoppet derfor på appen, slik at nå kunne alle sende penger på kryss og tvers av banker til hvem de vil med vipps. Etterhvert som vipps vokste, ble den applikasjonen også utviklet. I dag kan man betale regninger, betale direkte med vipps i butikkene og bruke det som kasse til et utsalgssted. Med alle disse betalingsløsningene har vipps vokst til å bli en av de ledende digitale plattformene i Norge.

Appen har utviklet seg veldig mye siden 2015, og sammen med utviklingen til smarttelefoner har vipps fulgt med og tatt nytte av f.eks. Face-ID som innlogging mulighet. Appen er også veldig brukervennlig og noe helt annet enn nettbank, som kan være litt mer av en utfordring for noen. Fra du logger inn i appen, er du veldig få tastetrykk/touches fra å betale en regning eller sende penger til en venn.

Vipps privat og vipps som bedrift

Vipps kan deles opp i to kategorier. Du har vipps som privatkunde hvor du kan sende penger til andre privatpersoner, hvor du da heller ikke betaler noen transaksjonskostnad. Forskjellen mellom privatperson og bedrift er at som bedrift betaler bedriften en prosentandel av transaksjonen de mottar fra privatpersonen. Du som privatperson betaler aldri en transaksjonskostnad til vipps og appen er da helt gratis for deg å bruke, inntil en sum på 5000kr som privatperson. Skal du vippse et beløp som er over 5000kr, betaler du et transaksjonsgebyr til vipps i forhold til hvor stort beløpet er.

Slik ser det ut når du sender penger til privatperson. FOTO: Privat Paolos

For å sende penger som privatperson til en annen privatperson, skriver du enkelt inn telefonnummeret til personen du skal sende penger til. Det samme gjelder bedrifter du eventuelt skal betale til, de har som oftest et nummer pengene skal sendes til, men kan også ha en QR-kode, som må scannes for at transaksjonen skal gå gjennom.

Hvorfor er vipps blitt så stort?

I dag er det cirka 3,2 millioner brukere hos vipps i Norge. Grunnen til at dette har blitt så stort er fordi behovet var der. En app med straksbetaling via smarttelefon. Det var noe ingen kunne konkurrere i mot og derfor også hvorfor de andre bankene slo seg til appen. Teknologien blir bare bedre og bedre. Kontanter forsvinner mer og mer ut av samfunnet og nye betalingsmuligheter kommer til.

  • Paolos Debesay 🙂

Kilder:

Vipps – https://vipps.no/

3D printer

Den første 3D printeren kom i 1984, hvor bransjer brukte det til å lage modeller og protoyper av sine egne produkter. I dag er 3D printeren mye mer tilgjengelig for enkeltpersoner, som bruker det til privat bruk. En 3D printer for de som ikke vet, er en produksjonsteknikk hvor man bruker ulike materialer, hvor plast er det mest brukte til å lage tredimensjonale objekter som bygges opp lag for lag ved hjelp av et skriverhode som går gjennom en digital fil. Teknologien blir brukt til å lage modeller og prototyper av gjenstander.

3D-printer i helsesektoren

3D printeren har vært her en stund nå, men den er kontinuerlig i utvikling. Vi har sett at 3D printere kan produsere våpen, kopper, leker og andre små gjenstander. Men det som forskes på nå er om 3D printeren kan være med på å behandle syke og redde liv. Det har i de senere årene blitt forsket lenge på om de får til å printe ut organer som kan bli brukt til behandling av pasienter.

https://unsplash.com/photos/J12RfFH-2ZE

Det er allerede blitt printet ut diverse organer, laget av menneske vev og og blodkar. Men det er en lang vei til det kan bli brukt som behandling. I Norge er hjerte og karsykdommer den nest vanlige dødsårsaken bak kreft. Etter å ha lest en artikkel hos nrk om forskningen rundt 3D printede organer, er jeg helt sikker på at dette er noe helt revolusjonerende som må forskes enda mer på. I følge artikkelen står det mellom 400-500 mennesker hvert år i Norge og venter på et organ som skal redde livene deres. Med denne teknologien vil dette være livreddende for veldig mange mennesker som sårt trenger et livreddende organ.

Den mørke siden ved 3D-print

3D-pritneren er et vanvittig fint verktøy som kan brukes til mange gode formål. Desvere er det i dag mulig å lage våpen gjennom 3D-printeren, som i for seg er greit. Men det kan være veldig skummelt med tanke på at den er så tilgjengelig for alle. Og desverre er det mange privatpersoner som bruker dette som en vinning for seg selv, hvor de 3D-printer våpen og selger det videre. Det er blitt en stor sak om dette i USA, hvor de er redde for at det skal florere med uregistrerte hjemmesnekret våpen. Disse er som regel også laget av plast og kan lett komme seg gjennom sikkerhetskontrollene og metalldetektorene rundt omkring.

  • Paolos Debesay 🙂

3D-print våpen – https://www.aftenposten.no/verden/i/7lAV14/dommer-forbyr-oppskrift-paa-3d-printede-vaapen-i-usa

Helsesektoren –  https://www.nrk.no/urix/dette-er-verdens-forste-3d-printede-hjerte-1.14517428

Arbeidsledighet og Sosiale Konsekvenser ved Kunstig Intelligens

I mitt forrige innlegg snakket jeg litt om kunstig intelligens. Hva det er og hvordan det blir anvendt i hverdagen vår. I dag skal jeg gå dypere inn på hvordan jeg selv tror det kan ha en effekt på fremtiden vår. Jeg skrev litt i det forrige inlegget om hvordan den selvkjørende bussen mellom kontraskjæret og vippetangen i Oslo fungerer. Jeg la så til problemstillingen: om dette kan være begynnelsen på slutten for kollektivtransport sjåfører.

Vi har sett i lang tid at arbeidsplasser går tapt på grunn av effektivisering av arbeid, grunnet anskaffelser av maskiner som gjør arbeidet hurtigere og mer kostnadsbesparende. Det er ingen hemmelighet at ansattes lønn, er en av de største kostnadene til bedrifter. Bedriftene velger da en løsning som koster dem masse penger til å begynne med, ved å anskaffe seg denne nye og dyre teknologien. Det vil lønne seg på sikt, hvor de kutter kostnadene sine betraktelig ved å kutte flere arbeidsplasser og erstatte dem med maskiner.

Hvor mange arbeidsplasser vil gå tapt i kollektivtransporten?

https://premium.vgc.no/v2/images/b4a7812a-7f41-4ec0-96ae-694943342ee5?fit=crop&h=1309&w=2048&s=e7ad7a385014fd6006b5d73ee35f96bf977ac404

Jeg ser for meg om ikke mange år at t-banen og trikkene i Oslo, vil være selvkjørt. Der vil utrolig mange arbeidsplasser bli borte. Oslo har allerede begynt med en selvkjørende buss, som jeg snakket kort om i mitt forrige innlegg. Denne er blitt stilt ut som en attraksjon for turister og en artig måte å fremkomme mellom de to plassene i Oslo. Men hovedsakelig er den der for videre forskning og læring. Skaperne av bussen ser på utviklingen hver dag og har en visjon om at om få år, så vil det være flere selvkjørende busser i Oslo. Med den visjonen er det en selvfølge at mange arbeidsplasser vil gå tapt, samtidig som det vil være med på å skape en del arbeidsplasser for å holde disse bussene i gang. Men bussjåfør yrket vil bli mindre og mindre med årene som kommer. Det vil ikke være veldig lenge til dette vil bli tatt i bruk hos rutebussene omkring Oslo.

Vil dette påvirke studenter som søker utdanning og yrkesretning i fremtiden?

Dette vil absolutt ha en innvirkning på hvordan studenter i fremtiden vil tenke rundt valg av utdanning og yrkesretning. Jo mer teknologi vi tar i bruk rundt arbeidsplassene våre, vil det være naturlig at noen yrker nesten vil dø helt ut. Allerede i transport og logistikk bransjen har vi sett at roboter har tatt over. De både frakter og leverer varer.

Roboter på Aker universitetssykehus frakter klær.

Jeg selv jobber til daglig på Akershus universitetssykehus hvor jeg ser roboter i gangene som frakter pasienter, mat, klær og kaster søppel. De har vært veldig revolusjonerende for sykehuset og har selvfølgelig effektivisert arbeidet til mange, som kan bruke mer tid på pasientene enn å gjøre andre oppgaver. Men det har kostet flere arbeidsplasser hos portørene som blir erstattet med disse robotene.

Sosiale konsekekvenser i hverdagen

Kunstig intelligens er allerede en del av hverdagen til mange av oss. Den hjelper oss med de simpleste oppgaver i hjemmet eller på jobben. Om det så er siri på telenfonen din, robotgressklipperen i hagen, robotstøvsugeren din eller en google assistant i hjemmet ditt. Jeg personlig har som mange andre falt for fristelsen til å kjøpe en del av disse tingene. Litt fordi jeg er en mann som er glad i duppeditter og som alle andre syntes det er gøy med ny teknologi. Men har det gått for langt når jeg i stedet for å skru på bryteren til lyset, velger å snakke til min google home assistant for å få lys i hjemmet? Jeg velger å snakke til denne kunstig intelligensen for å slå på musikk eller google noe for meg, i stedet for å ta opp telefonen å gjøre det selv. Når er det gått for langt?

Google Home Assistant

Konsekvensene av at vi tillater oss å bruke kunstig intelligens for mye, gjør at vi slutter å tenke selv. Vi lar maskiner gjøre de enkleste oppgavene for oss, som ellers bare er sunt at vi gjør selv. Jeg er 26 år i dag og bruker alle disse maskinene daglig. Om kort tid har jeg sikkert noen barn springende rundt, og teknologien vil bare være mer avansert og mer ¨hjelpsom.¨ Vil dette prege dem som vokser opp da? Vil jeg bli så tiltaksløs at jeg ikke lærer ungene mine enkle oppgaver i hjemmet, som å støvsuge gulvet eller lese nyhetene og sjekke værmeldingen? Vil kunstig intelligens bli så normalisert i hverdagen til våre barn og hvor mye skal vi tillate det?

Konklusjon

Det vil bli vanskeligere å få seg jobb uten en utdanning, for jobbene som f.eks butikkmedarbeider vil kanskje ikke være der lenger. Det kan vi se allerede med Amazon Go, som har åpnet 15 butikker som er selvdrevne. Og de planlegger å åpne inntil 3000 nye i USA, i løpet av året 2021. Dette kan føre til et arbeidsledighetsproblem i fremtiden.

https://www.nettavisen.no/okonomi/amazon-go-denne-butikken-ser-hva-du-gjor-og-trekker-pengene-rett-fra-kortet-ditt/s/12-95-3423848523

Vi mennesker ender opp med å tape masse sosial kontakt. Vi kommer til å la kunstig intelligens styre for mye av livene våre. Ingen mennesker å kommunisere med i butikkene, bussene kjøres av seg selv og vi kommer til å snakke med enda flere chatbotter i kundeservicen hos diverse bedrifter. Den sosiale kontakten blir bare mindre og mindre, og det ser bare mørkere ut for hver dag som går.

  • Paolos Debesay 🙂

Kilder:

Ahus roboter – https://www.nrk.no/osloogviken/effektive-roboter-frigjor-mer-tid-til-pasienter-1.12644057

Selvkjørende buss – https://www.aftenposten.no/oslo/i/3JrM9L/setter-inn-selvkjoerende-busser-i-oslo-sentrum-skal-takle-fotgjengere

Amazon Go – https://www.nettavisen.no/okonomi/amazon-go-denne-butikken-ser-hva-du-gjor-og-trekker-pengene-rett-fra-kortet-ditt/s/12-95-3423848523

Kunstig Intelligens

I dag skal jeg snakke litt om kunstig intelligens. Kunstig intelligens er noe kanskje ikke alle går rundt å tenker på til en hver tid, eller kanskje aldri. Selvom det lever rundt i hverdagen vår hele tiden, som oftest ligger det også gjerne i lommen din til tider. Smarttelefonen har masse kunstig intelligens, fra Face-ID, til SIRI (iPhone), til Gps som er bygget inn og oppdaterer seg. Kunstig intelligens er datasystemer som gjør hverdagen enkelere for oss. Løser problemer som vi mennesker ikke klarer å løse selv på like kort tid.

  • Problemstilling: Hva vil fremtiden med kunstig intelligens bringe?

Hva kunstig intelligens skal brukes til i fremtiden er ikke godt å vite. Det er bevist til nå at det kan brukes til å løse mange problemer rundt omkring i verden og ellers relativt små problemer. Men når det er sagt, så kan det også på sikt skape problemer. I dag er mennesker i bedrifter hvor arbeidet er repetitivt, erstattet med maskiner/roboter. Vi bruker kunstig intelligens til å effektivisere arbeidet og oppgavene er ganske enkle. Men hvor lang tid vill det ta før flere arbeidsplasser blir tatt? Hvor langt vil kunstig intelligens bli brukt i bedrifter? Hvor mange ansatte trenger en bedrift egentlig i fremtiden?

Mann mot maskin

Vi ser at teknologien blir bedre og bedre for hver dag. Kunstig intelligensen har en evne til å lære av sine egne feil. Og det er jo bevist at den vinner over mennesket til slutt. Jeg leste en artikkel på forskning.no om den selvkjørende bilen som kjører mellom vippetangen og kontraskjæret i Oslo (som jeg forøvrig også har sittet på med tidligere). Den kjører den samme ruten hvert 20. minutt og er lært opp til å stoppe for mennesker og klare seg i trafikken. Men det som er revolusjonerende med kunstig intelligens er at den lærer av sine feil. Så jo mer den kjører, jo bedre sjåfør blir den. Er dette begynnelsen på slutten for kollektivtransport sjåfører?

Førerløs minibuss som frakter folk mellom Kontraskjæret og vippetangen i Oslo.

På lik linje som når vi se at maskiner slår eliten av sjakkspillere i verden. Kunstig intelligens har en annen type algoritme enn vanlig maskiner. Den lærer av tidligere feil og svarer ikke på samme måte. Den tar inn informasjonen og sammenligner den med tidligere erfaringer den har og responderer da på en annen måte en tidligere. Så for å gi et eksempel: Hvis du spiller sjakk mot kunstig intelligens, så vil du kanskje vinne første gangen. Men etterhvert vil maskinen lære av sine feil, forstå spillet og forstå deg. Til slutt vil du ikke ha en sjanse mot den.

Vi så også så tidlig som i 2004 i filmen I, Robot, antydninger til kunstig intelligens. Hvor filmen handlet om en verden i år 2035, hvor roboter var laget og programmert for å hjelpe mennesker til dagligdagse oppgaver. De var programmert inn med 3 regler. 1. De kunne ikke drepe. 2. De måtte adlyde menneskets ordre. 3. De må forsvare seg selv, så sant det ikke kommer i konflikt med regel nummer 1.

Men robotene begynte å lære og skjønte at den ikke lenger trengte å jobbe som en slave for menneskene, den var blitt for smart til det. Hver dag har den studert verden og menneskene den jobbet for. Så den skjønte til slutt at den var mye bedre enn dem. Dette ble oppdaget først hos en robot, som gjorde at menneskene skjønte at dette kunne bli et stort problem for verden.

Liten snutt fra filmen I, Robot (2004)

Var filmen forut sin tid? Kan det skje at vi går i samme fellen som de gjorde i filmen? Ingen vet, men det er blitt spekulert i fra de fremste forskerne i verden, at en dag så vil maskinene utkonkurrere oss mennesker.

  • Mine tanker om fremtiden:

Jeg ser for meg at i fremtiden så vil mange arbeidsplasser henge i en tynn tråd når teknologien blir som den blir. Det kan være en tankevekker for unge som søker utdanning fremover, om dette er noe som de faktisk kan jobbe med i mange år fremover, eller om dette er et yrke som kommer til å dø ut, fordi maskiner vil ta opp arbeidsplassene og erstatte menneskene.

  • Paolos Debesay 🙂

Kilder:

  • https://forskning.no/data-partner-universitetet-i-oslo/derfor-gjor-kunstig-intelligens-fortsatt-enkle-feil-vi-mennesker-aldri-ville-gjort/1347185
  • https://www.imdb.com/title/tt0343818/plotsummary?ref_=tt_stry_pl

Hvilke fordeler kan vi få med økt bevissthet og studieteknikker? Hvor mye har motivasjon og si?

Denne uken har vi i faget digital markedsføring vært gjennom litt om delingsøkonomi og viktigheten av tillit. Vi har også vært innom en del studieteknikker og erfaringer delt av vår foreleser. Så i dag skal jeg snakke om tankene mine rundt det å være bevisst på studieteknikken sin og hvilke fordeler det kan gi.

Alle studenter har sin egen studieteknikk som de føler passer dere best. Det er ikke nødvendigvis sant. Mens noen noterer ord for ord under forelesning er det andre som skriver ned stikkord. Noen liker å repetere forelesningen og andre går sammen i grupper å stiller spørsmål til hverandre. Uansett, så tenker alltid eleven selv at den studieteknikken de i dag bruker, er det som fungerer for dere best, for det har funket til nå. ¨Why fix something that is not broken?¨ Akkurat det utsagnet bruker jeg å stille meg bak 10/10 ganger. Men etter å ha vært i forelesning og hørt på en del studieteknikker, så har jeg skjønt at det går an å optimalisere læringsutbytte, ved å gjøre noen små justeringer i hvordan å lære.

Samskriving var en studieteknikk vi ble presentert som fikk meg til å tenke litt. Det er noe jeg har gjort før sammen med gruppen min, under hjemmeeksamen. Men det er ikke noe jeg har tenkt over som en studieteknikk. Det å skrive ned tanker og notater rundt en forelesning i felles dokument med flere i gruppen, hvor du da får innsyn og andre perspektiver på hvordan andre oppfattet hva som ble sagt eller skrevet om i forelesning er jo gull verdt. Det kan jo tenkes til at noen har fått med seg noe viktig under en forelesning, som du kanskje ikke fikk med deg. Da er det jo veldig gunstig din vei at det blir notert ned i et felles ark som du har tilgang til å kan lese.

Jeg personlig har egentlig aldri hatt en studieteknikk som jeg føler har fungert bedre for meg kontra en annen. Jeg varierer veldig fra fag til fag og har ikke helt funnet ut av hvordan jeg lærer best mulig. Føler jeg at jeg har fulgt godt med under semesteret og er stødig i faget, kan det være at jeg ikke leser like mye inn mot eventuelt eksamen. Er jeg derimot usikker, kan det være at jeg sitter 8-10 timer hver dag i noen uker å leser repetitivt i faget. Jeg har aldri vært noe særlig til å ta notater under forelesning heller, men kanskje mer at jeg skriver ned for meg selv etter forelesning hva jeg har lært. Ofte kan det være at jeg heller ikke skriver det ned. Men tar en runde med meg selv og tankene mine om læringsutbyttet mitt rundt den gitte forelesningen.

En ting jeg vet av erfaring nå er hvert fall at jeg lærer mye bedre av fysisk undervisning, kontra zoom. Og ikke nødvendigvis at læringen isolert sett skjer digitalt. Men mer på motivasjonen min av å vite at jeg kan se opptaket av forelesningen når som helst. Det gjør meg og sikkert mange andre veldig tiltaksløse. Du går rundt med en tanke om at ¨Det er ikke så farlig å droppe den forelesningen, for jeg kan bare se den senere.¨ Min erfaring med dette er at ¨Senere¨ blir til at jeg plutselig henger 3-4 forelesninger bak skjema. Og hvis jeg først er i forelesning, så behandler jeg ikke forelesningen riktig nok. Det blir ofte at jeg står opp 5-10 minutter før den starter, hvor jeg da ikke har våknet ordentlig opp å følger dårlig med.

Jeg vil konkludere med at for min egen del og for mange andre er den viktigste studieteknikken kanskje ikke akkurat bare studieteknikken i seg selv isolert. Men mer på hvilken motivasjon man har til faget og sitt eget læringsutbytte. Hva gjør at du vil ta tak i deg selv og møte opp riktig? Være forberedt til forelesning og gjøre de tingene under forelesning du til vanlig ville gjort, som har fungert tidligere. Finn ut av disse tingene, så vil studieteknikken du velger etter det ha en bedre effekt på arbeidet ditt.

  • Paolos Debesay

Livet mitt som student under Covid-19 pandemien.

12. Mars 2020 er dagen det snudde for oss alle. En pandemi hadde herjet over hele verden og denne dagen slo den ut for alvor i lille Norge. Det ble nasjonal nedstengning og vi gikk over til å ha de strengeste tiltakene noen gang sett i fredstid. Mange mistet jobb, noen ble permiterte på ubestemt tid, bedrifter gikk konkurs og skoleelever måtte bli hjemme fra skolen og benytte seg av undervisning via nett.

Vi alle var nødt til å gi opp på rutiner, avtaler med venner og familie, ferieplaner og hytteturer. Det var en nasjonal dugnad som var igangsatt og det ble veldig spesielt for mange. Jeg så at mange medelever ble permiterte fra sine deltidsjobber, flere måtte flytte hjem til hjembyene sine pågrunn av økonomisk tap, hvor de ikke lenger kunne betjene hybel/leilighetene de leide i Oslo.

For min egen del ble det selvfølgelig en endring i rutinene og skolehverdagen min. Men jeg ble heldigvis ikke berørt økonomisk av dette. Jeg jobbet da og jobber fortsatt til daglig i Akutt psykiatrien på Akershus Universitetssykehus. Der ble det lagt om til rød beredskap i Mars. Det ble en betydelig oppbemanning, noe som resulterte i at jeg også måtte jobbe mer. Jeg følte meg veldig heldig som fortsatt hadde den økonomiske tryggheten og kunne fokusere mer på skole enn det mange andre kunne gjøre, som havnet i en vanskeligere situasjon enn meg selv.

Dagene jeg ikke var på jobb, måtte jeg som alle andre sitte hjemme. Det ble en hel del tid til å jobbe med skolearbeid, men det var ikke et faktum at det var det som skjedde. Ikke i mitt tilfelle hvert fall. Kombinasjonen av jobb og forelesninger over zoom som ble tatt opptak av og man kunne se når man ville, høres nok ut som en veldig gunstig og fin skolehverdag. Det ble det ikke for meg. Jeg fant fort ut hvor mye jeg savnet å møte opp fysisk på skolen. Hvor mye motivasjon det ga meg å ha et sted jeg dro til for å jobbe med oppgaver og diverse skolearbeid.

Rutinene mine sklei helt ut og det fristet mer å gjøre alt annet i hjemmet enn å sitte å følge med på en forelesning over nett. Jeg fant meg selv heller gå turer eller jogge i skogen, for å kompensere tapet av trening på helsestudio og fotball. Det ble vanskelig å lage nye rutiner for hverdagen, når man hver dag sto opp og visste at gjøremålene dine for dagen (skolemessig) kunne bli gjort fra sengen og man ikke kunne dra til et bibliotek/campus for å jobbe.

Dette resulterte i at jeg hang etter i forelesningene i flere fag. Tanken over at jeg kunne dra opp pc-en og se hvilken forelesning jeg ville til hvilket som helst tidspunkt, gjorde det veldig enkelt for min del å sluntre unna. Det ble til slutt at jeg måtte ta i bruk det gode gamle og kjente utrykket ¨Skipper-taket¨ i tiden rett før eksamensperioden. Det skjerpet meg å vite at eksamen var like rundt hjørnet. Vårsemesteret gikk heldigvis veldig bra og jeg kom meg gjennom med glans.

Da høstsemesteret begynte var man mer rustet for hvordan det kom til å bli. Skolen var tidlig ute med beskjeder om at alle eksamener ville bli hjemmeeksamener og at mesteparten av forelesninger ville bli over zoom. Det ble allikevel en reprise fra før sommeren, hvor jeg sluntret unna med forelesninger over zoom og måtte betale tilbake med mye arbeid i tiden før eksamen igjen. Det blir spennende i tiden fremover, hvor vi i dag fortsatt står i pandemien og et nytt semester er i gang. Målet for semesteret er å lage nye rutiner og følge dem slik at jeg klarer å fokusere mer på skolearbeid og ha mer kontinuitet.

  • Paolos Debesay